Hvor er bildet på vei?
Å vite hvor du har tenkt å bruke bildene du lager, kan hjelpe deg med å bestemme hva oppløsningen skal være. Hvis du planlegger å bruke bildet på et nettsted, er det ingen vits i å bruke et høyoppløselig bilde, mest fordi filstørrelsene har en tendens til å være enorme. Men også fordi disse dokumentene skal vises på en datamaskin eller en mobil enhet. Skjermen viser kun 72 piksler per tomme, uansett hvilken oppløsning du angir for bildet, så det er ingen vits å bruke dem. Brukeren kommer aldri til å se mer enn 72 ppi, men det er greit. De trenger det ikke. Det er først når bildet skal skrives ut på en overflate du må vurdere oppløsningen.
Digital vs. Print
Fordi så mye av det vi ser nå er digitalt, trenger du ikke tenke på oppløsning. Men hvis bildet skal skrives ut på papir, er det virkelig viktig. Hvis bildet skal brukes i en avis, er 72 ppi standardoppløsningen fordi papiret kun vil støtte bilder med lav oppløsning. Hvis bildet skal skrives ut med en laserskriver, er maksimal oppløsning 300 ppi. Laserpapir er tykkere enn avispapir, og toneren (blekket) er laget for å skrive ut bilder på den typen papir. Så 300 ppi er greit hvis du vet at bildene bare skal brukes i et dokument som skal skrives ut på en laserskriver.
Men hvis bildene skal brukes i et magasin, en årsrapport eller et annet dokument som skal skrives ut (skrives ut) på glanset papir, vil et høyoppløselig bilde være nødvendig. Disse dokumentene må "skilles" i cyan, magenta, gule og svarte plater av en profesjonell skriver. Så hvis du vet at bildene går til skriveren for en prosess som kalles "fire-fargeseparasjon", må bildene dine stappe flere piksler inn i hver tomme plass for å få den skarpe, livlige bildekvaliteten du ser i magasiner.
Av denne grunn planlegger du bildene dine ved å starte på slutten av prosessen. Det er viktig å vite nøyaktig hvordan og hvor du har tenkt å bruke bildene dine, fordi du vil angi oppløsningen deretter før du begynner.
NOTE: Hvis du ikke er sikker på hvordan bildet ditt skal brukes, er det best å begynne med bildet av høyeste kvalitet du kan lage. Husk at piksler er små bøtter fulle av tall som forteller datamaskinen hvilken farge de skal lage, hvor transparente eller ugjennomsiktige de skal lages osv. Det er mye lettere å kvitte seg med denne matematiske informasjonen enn å legge den til senere. Selv om det finnes programvare der ute som lar deg forstørre bildet ditt, bare husk at du prøver å legge til informasjon til bildet som aldri var der, så sluttresultatet blir kanskje ikke så bra som det kunne ha vært hvis du d startet med et høyoppløselig bilde. Slik programvare brukes vanligvis når du har et lavoppløselig bilde som du ikke har laget. Du har det fra et sted og du trenger det for å forstørre det, så den typen programvare er nyttig, men kvaliteten på originalen er alltid et problem. Søppel inn, søppel ut. Hvis det var et rotete bilde med lav oppløsning til å begynne med, kan du forvente å forbedre kvaliteten, men ikke forvent at det er perfekt.